Visittkort og navnelapper fra de første tindebestigningene
Ved de tidlige bestigningene av de norsk tinder på slutten av 1800 tallet var det vanlig å legge igjen visittkort eller navnelapper for å vise at og hvem som hadde vært på toppene. Mange av disse er tatt vare på og var forløperen for dagens vardebøker.
I tillegg til å bygge varder for å vise at et fjell var besteget la mange av de første tindebestigerne igjen en lapp eller visittkort med en kort beskrivelse og navn på de som hadde vært der. Mange av de senere bestignerne la også igjen en lapp eller visittkort. Disse ble ofte lagt i flasker eller bokser slik at de skulle vare lenge, og både vinflasker, tobakksesker, sardinesker o.l. ble brukt.
Mange av disse navnelappene er tatt vare på og er en viktig dokumentasjon på de første bestigningene. Under gis et lite utdrag av noen av de som er tatt vare på av Tindemuseet.
Kvanndalstind
12. september 1885 fikk Kvanndalstind sitt første besøk og det var William C. Slingsby, Charles Hopkinson og Lars Jansen som stod for denne førstebestigningen fra Dale i Isfjorden. De fulgte en krevende rute opp nordveggen på Kvanndalstind og nysnø det siste stykket mot toppen gjorde det ekstra vanskelig. På toppen la de igjen Slingsby sitt visittkort med en kort beskrivelse av turen og følget på baksiden:
Climbed by the N. N. E. aretè. Whole Ascent exceedingly difficult, new snow at the last 1000 feet caused us much trouble. W. C. S
Arne Randers Heen var på Kvanndalstind rundt 1935 og fant da utrolig nok dette visittkortet under en stein på toppen. Da han kom hjem og fikk det tørket klarte han å tyde teksten på visittkortet som da hadde ligget mer enn 50 år på toppen før det ble funnet.
Romsdalshorn
Fra den første bestigningen av Romsdalshorn i 1828 er det ikke funnet noen skrevne ord. Da Carl Hall sammen med Erik Norahagen og Matias Soggemoen gjenerobret Romsdalshorn i 1881 fant de varden etter førstebestigerne og undersøkte denne nøye for å se om den inneholdt noe. De fant ingenting, men bygde sin egen varde og i denne murte de inn sin teflaske med navn og notater. Det er uvisst hvor dette er blitt av.
I 1890 var englenderne Howard Pristman og Walter Barrow på Romsdalshorn. De la igjen en zinkeske med en liten notisbok og den ble tatt i bruk som sannsynligvis den første vardeboken i Norge. Den var også utfylt med de bestigningene som var kjent fram til 1890 da den ble lagt opp.
Denne boken lå på toppen og ble brukt fram til 1927 og både boken og zinkesken er nå i Tindemuseet.
Selv om det etter dette har vært vardebok på Romsdalshorn hele tiden fortsatte besøkende å legge igjen navnelapper og visittkort, der en god del er tatt vare på.
Hoemstind
Hoemstind ble først besteget av Carl Hall, Matias Soggemoen og Eirik Norahagen i 1893, da de gikk fra Grøvdal i Isfjorden, forbi Juratind og eggen opp til toppen av Hoemstind. På toppen bygde de en varde. Engang i 1940 årene var Erling Birkeland med følge på toppen. I varden fant de esken og et notat og navn på førstebestigerne, og teksten var så leselig at det så ut som om det nylig var skrevet. De fotograferte innholdet og la esken tilbake i varden. Etter dette falt varden utfor stupet og en trodde lenge innholdet var tapt.
Under anleggsarbeidet ved utbyggingen av Mardøla anlegget tok Arne Opdahl og noen andre en tur opp på Hoemstind i 1977. Mellom noen steiner fant de den gamle zinkesken med innholdet inntakt. Her er et bilde av zinkesken med notatet fra førstebestigerne 21. juli 1893, i tillegg var det senere lagt inn andre notater og noen mynter.
Arkiv
Kategorier
Kommentarer