Tindebloggen

Det er få fjell i Nord-Europa som trer så særmerkt fram som Romsdalshorn. Sammen med Trolltindene lager de den trange kløft Romsdalen, som tidligere var den eneste helårs ferdselsveg mellom Norges Øst- og Vestland. Det er ikke underlig at det virket overveldende på de mange reisende som i forrige århundre drog gjennom dalen med hesteskyss. Flere skrev bøker om ferdene, og alle nevner de Romsdalshorn. Det nevnes ofte at to mann en gang hadde vært på toppen, og i noen tilfelle blir også årstallet omtalt. Jeg har gått gjennom en rekke slike bøker og notert de forskjellige årstall. Det er sjelden at forfatteren oppgir hvorfra de har hentet notatene angående bestigningsåret. Jeg tror at 1828 sikrest peker seg ut. Det er vel verd å minnes 1ste bestigningen av Hornet, det var kanskje den største idrettsbragd i Norge i første halvdel av forrige århundre. Det skjedde langt forut for sin tid, - ikke engang i Alpene var virkelig klatring kommet på mote. Jeg gjengir her årstall jeg har funnet fra forrige århundre angående førstebestigningen.

• 1826
  I den Norske Turistforenings årbok 1881 forteller Carl Hall om sin gjenerobring av Hornet, og sier om data for 1ste bestigning bare: «Den gang (i 1826?) var bestigningskunsten overalt i sin første barndom.» Han sier intet om hvorfra han har årstallet, - og han må ha vært i tvil siden han har satt det i parantes og med spørsmålstegn. Han kan neppe ha sett det på trykk, så det må være en muntlig overlevering. Om ruta nevner Hall, at han har funnet igjen «den rette vei» som 1ste bestigerne brukte, men det er ikke helt korrekt.
• Omkring 1826
  En svensk turist, Gödecke, nevner i sin bok om en reise gjennom Romsdalen i 1875, at «Hornet regnes som ubestigelig, men det sies at 2 mann skal ha vært på toppen for et halvt århundre siden.»
• 1826
  I DNTs årbok for 1886 er en lang fortelling om Kristen Smed av en som undertegner seg «Quidam» (latin for «Einkvan»). Det er historikeren O. A. Øverland. Han skriver at «man har en gammel optegnelse fra en av de landmålere som oppmålte Romsdalen i trettiårene. En sommerdag straks over St. Hans i 1826 satt to bønder, en gausdøl og en romsdaling, i godt lag ved foten av Romsdalshorn, og bestemte seg for å bestige toppen.» Og videre sier den oprindelige meddeler at han hadde snakket med Bjermeland. Dette med trettiårene er feil, for oppmålingen begynte ikke før i 1860-årene, så beretningen må ha gått lenge muntlig. Årstallet 1826 er således usikkert.
• 1826 eller 1829
  Den svenske botaniker Lindblom var i Romsdalen i 1837. I Physiografisk Tidsskrift skrev han at toppen av Romsdalshorn bare hadde vært besteget en gang for noen år tilbake. Han sier at de steg opp fra gården Venge, og at de hadde med jernkiler og tau, - og at toppen besto av en liten slette dekt av store steiner. Beretningen er gjengitt av en som undertegner seg «I.H.» i Den Norske Turistforenings årbok 1895, og der sier han at det antas at bestigningen var i 1826 eller 1829. Det er ukjent hvem «I. H.» kan ha vært.
• 1827
  William Capion sier i sin bok fra 1892: «Bestigningen av Romsdalshorn sies å være mer farefull enn Matterhorn, og året 1827 er det første noterte datum at det ble vellykket besteget.»
• 1827
  Eidsvollsmannen W. Christie gjorde en reise gjennom Romsdalen i 1847. Han førte dagbok. Ved oppholdet på Veblungsnes fikk han høre at Hornet var besteget av Kristen Hoel og Hans Bjermeland, og at de hadde med tau, jernkiler og 2 hammere. Det er gjengitt i Bergens Fjellmannalags årbok 1898.
• Omkring 1827
  H. Hovmøller nevner i sin reisebok fra 1877: «En englender har for få år siden kjøpt Romsdalshornet, og han behøver ikke at være bange for at noen skal stjele hans eiendom.» Og videre: «To mann skal ha vært på toppen for et halvt hundre år siden, og det lyktes ved hjelp av tau og jernkiler som ble drevet inn i bjærgryggenes revner.»
• 1827
  I «Håndbok for Travellers in Norway» for 1897 står: «1ste bestigningen ble gjort i 1827, og gjentatt 3 – 4 ganger i de senere år, - at det er farligere enn Matterhorn, - og at det er ubestigelig etter snøfall.»
• 1828
  I følge kirkeboka for Grytten sto det er bryllup på Halsa i 1828. Det var sønnen på gården som ble gift - og det var der Hoel var i tjeneste. En Knut Nora var forlover. I mange år før og etter den tid var det kun i dette år at det var noe bryllup på Halsa, eller i nærheten. Den muntlige tradisjon har alltid vært at de to satt i et lystig lag på Halsa da de bestemte seg for å bestige Hornet.
• 1828
  Den tidligere fjellfører Henning Nygård var før han var 20 år sammen med sin far, (3.-bestigeren av Hornet, Ole Endresen Kolflot) på Nora og malte. Der bodde da en gammel kårmann som sa at han kjente til bryllupet på Halsa i 1828, - og at det var i dette laget at Kristen og Hans bestemte seg for å prøve Hornet.
• 1828
  Henning Nygårds bestemor hadde tjent på Halsa som ung pike. Hun hadde fortalt at de der snakket om bestigningen av Hornet, - og at det var i 1828, - og dette påsto hun bestemt.
• 1828
  I en artikkel i Romsdal Sogelags årsskrift 1971 (av Sverre Gjendem), nevner en forteller at det skjedde i 1828. Det er ifølge opplysninger fra en slektning, en gammel mann som bodde i Nærbøvika der Hans Bjermeland bosatte seg på Gossa.
• Omkring 1830
  Verten på Aak, Gerhard Kvam, sier i DNTs årbok for 1881 angående 1ste bestigningen at det skjedde for cirka 50 år siden etter som gamle folk forteller, - og at de gikk fra gården Venge.
• 1830
  I Morgenbladet 4/10 1830 nevner en ikke navngitt innsender at «han har hørt af troværdige Folk at 2de Mænd i afvigte Sommer trodsede den øyensynlige Fare, klyngede sig op paa dette Biergs Top». Innsenderen håper at noen som bor i omegnen av Hornet kan gi en nærmere beretning om dette – men det er uvisst om det har stått noe mer i avisa.
• 1832
  Første gang Romsdalshorn er omtalt av utlendinger i forbindelse med bestigning, er i englenderen, løytnant R. Bretons bok som utkom i 1834. Der forteller han uten å nevne hvor han har det fra, at det lyktes for 2 bønder å nå toppen for 2 år siden. Det framgår ikke klart av boka hvilket år han har vært i Norge, men det var antakelig i 1834. Men i alle fall må hans omtale av angående bestigningsåret 1832 være feil. For de to førstebestigerne reiste fra Grytten i 1830. Hoel bosatte seg i Molde og Bjermeland på Gossa.
• Cirka 1849
  Hvor lett et årstall kan bli glemt eller ombyttet kan sees av A. O. Vinjes «Ferdaminne», - der han i 1860 rodde inn Romsdalsfjorden, - og en av rorskarene sa at Kristen Smed hadde vært på toppen for 10 – 12 år siden. Det måtte da ha hendt cirka år 1849, men smeden døde alt i 1846, og han ble 49 år. Bjermeland døde i 1858 og ble 69 år gammel.

Det kan lett bli misforståelser, - særlig når man ikke taler det samme språk. Det må vel ha vært en slik feiltolkning som er blitt trykt i hollenderen G. Kellers bok fra 1860. Han forteller: «Romsdalshorn er blitt opmålt med de fineste engelske apparater til 2188 fot. Der har vært englændere som for fornøyelsens skyld har klatret op, men det er ikke lett. En av disse karer styrtet ned, og ligger nå på kirkegården Horjem, jeg har glemt hans navn. Jeg tror heller ikke at han har klatret op på Romsdalshorns høyeste spiss for der å se om, det finnes enda høyere fjell. Det forundrer meg at ennå har ingen englender dukket ned i det dype hav, - det må jo være likeså interessant.» Sitat slutt.

Jo, - det finnes nok fornøyelser både til lands og til vands, - uten at det går så galt som med nevnte englender. Det er dog tvilsomt hvor mye tillit man skal feste til dette. Det vites ikke at noen utlending fra gamle dager har slått seg i hjel i Romsdalsfjellene og det har aldri vært noen kirkegård på Horjem. Det skulle vært interessant å vite hvem som med «de fineste engelske apparater» har målt opp Hornet til å være 2188 fot, - det er knapt 700 meter. I virkeligheten er det jo over dobbelt så høyt. Jeg undres på hva som kan ligge til grunn for denne historien.

Ruta som 1ste bestigerne tok har vært diskutert, blant annet i DNTs årbøker. Men det har vært operert med feil himmelretninger i forbindelse med Hornet, - og da forfatterne ikke har vært lokalkjent, har man spekulert seg fram til underlige resultater.  All beretning starter med at de fra gården Venge gikk opp på Litlefjellet og fulgte ryggen framover. At de videre rett fram kunde finne på å gå opp selveste nordveggen, er lite trolig, - det vilde nok ha blitt en for stor oppgave, - og heller ikke rimelig når det er en annen mulighet nær ved. For mange år siden tok jeg en tur til Gossa der H. Bjermeland hadde bosatt seg, for å snakke med den gamle bygdehistoriker Mads Hukkelberg. Han kunne fortelle at H. Bjærmeland hadde en sønn, Hallvard, som var gudfar til Hukkelberg. Hallvard hadde fortalt om sin fars ferd på Hornet. Noe særlige detaljer husket ikke Hukkelberg, men om selve ruta kunde han fortelle at de fra Lillefjellet «gjekk innapå, - på austsida, - på innsida av Hornet, - og at dei hadde med tau og jernkila, - og at dei syntes turen var vanskeleg.»

Denne ruta er helt naturlig å ta når man går opp fra Romsdalen til Lillefjellet. Derfra skrår man under Nordveggen under Den gule flekk og over, opp mot Halls Renne, og til topps. Nøyaktig denne rute gikk jeg da jeg i 1928 var på Hornet for første gang, - og alene, - og ikke hadde anelse om hvor rutene var, - og det falt helt naturlig. Det var ikke særlig vanskelig i tørt vær, - bare man ser seg litt fore for å finne overgangen. Hall kom også et par ganger naturlig inn på denne på sine første forsøk, men han tok for høyt oppunder Den gule flekk og rota seg bort der. Denne rute gås meget sjelden, - det er strevsomt opp fra Romsdalen til Lillefjellet. Det er lettere og enklere å gå opp fra Vengedalen, foutsatt at man kjenner den letteste rute opp 1ste opptak.

Kommentar: Arne Randers Heens artikkel, Årstall for Romsdalshorns første bestigning, ble trykt første gang i Molde og Romsdals Turistforenings årbok i 1979. Dette er uten tvil den mest grundige og fullstendige gjennomgangen av skriftlige og muntlige kilder som er skrevet om dette spørsmålet. Han går kritisk og grundig gjennom foreliggende skriftlige og muntlige kilder, og konkluderer med at 1828 peker seg ut som det mest sannsynlige årstallet for Christen Hoels (1797-1846) og Hans Bjermelands (1789-1858) førstebestigning av Romsdalshornet. Dette var det året Christen Hoel meldte flytting fra Gausdal til Grytten i Romsdal. To år seinere, i 1830, flyttet han til Molde der han bodde til sin død i 1846. Tresfjordingen Hans Bjermeland arbeidet som gårdsarbeider og smed i Grytten samtidig med Christen Hoel. Han flyttet til Gossa der han slo seg ned som husmann i Nerbøvika, 5. mai 1829. (Kilde: Sverre Gjendem: Historien om Christen Smed og Hans Bjermeland, Romsdal Sogelags årsskrift 1971.) Ut fra dette kan vi slå fast at alle teorier om at de to klatret til topps på Hornet før 1828 eller etter 1829 svært usannsynlig, eller egentlig utelukket. To kilder, en skriftlig (kirkeboka for Grytten) og en muntlig (Henning Nygårds bestemor) peker også ut 1828 som riktig årstall. Dette året ble det feiret bryllup på gården Halsa i Romsdalen, og mye tyder på at det var i dette bryllupet de to førstebestigerne skal ha lansert sine dristige planer om å klatre til topps på Romsdalshornet.

Arne Randers Heens synspunkt om hvilken rute Christen Hoel og Hans Bjermeland fulgte, er noe mer omstridt. Han tror at de to førstebestigerne, etter å ha gått opp fra Romsdalen til Litlefjellet, sannsynligvis fortsatte et stykke opp mot nordveggen og derfra langs hylleformasjoner under Den gule flekk til de kom inn i det som seinere ble kalt Halls renne og derfra via skaret mellom Hornet og Litlehornet og til slutt opp sørsida til toppen. Han mener det er svært usannsynlig at de klatret opp og ned nordveggen. Han viser til at han selv helt naturlig fulgte ruta under Den gule flekk da han i 1928 (100 år etter førstebestigerne) fant vegen til topps uten å ha kunnskap om hvor ruta gikk. Jeg kan legge til at en representant for neste generasjon lokale klatrere, Børge Østigård, også valgte denne ruta da han var på Hornet første gang i 1975. Han sier at han oppfattet den som den letteste og mest naturlige vegen til topps. Henning Tønsberg (Den Norske Turistforenings årbok 1933) og Bjarne Tokle (leserinnlegg i Romsdals Folkeblad 21. juni 1957), har en annen oppfatning om førstebestigernes rute. De mener at førstebestigerne må ha klatret opp og ned nordveggen.

Spørsmålet om hvilken rute førstebestigerne fulgte kan neppe besvares og belegges med like grundige kildehenvisninger som årstallet for førstebestigningen, men sikkert er det i hvert fall at en av Norges mest klassiske fjellklatreruter, Nordveggen på Romsdalshornet, ble gått av fjellføreren Henning Nygård fra Isfjorden sammen med Gunnar P. Sabro, Rolf Ødegård og Ola H. Furuseth sommeren 1920. Mitt forslag til konklusjon er at dette var førstebestigningen av Nordveggen, og at førstebestigerne av selve toppen på Romsdalshornet ble gjort via ruta under Den gule flekk av Christen Hoel og Hans Bjermeland en sommerdag i 1828.

Iver Gjelstenli